“All the feels”

Right, today was day 6 of my “stay at home-don’t be with people-pretend you’re on a holiday at home-quarantin” … You might have seen yesterday’s post on Instagram?

And I’m hoping I’m not the only one with mood swings these days? Well, some people may say this is normal being me, but just ignore them. (Ha ha)

Yesterday was a strange day emotionally and I think the whole situation hit me a little extra for some reason. It even hit me so hard I dreamt of it last night. I dreamt I was going back to work after a long time in quarantine. I was happy and ready to work, when someone entered the building telling me this wasn’t my job anymore. The building was sold and would be made into a gym/ travel agency….

I sure hope that ain’t true by the time I come back to work. But it tells me how much I miss going to the gym, how much I miss moving from a-b and how much I miss work. Sure hope this world will go back to normal soon…

How are you doing? How do you fill your days? I’m especially thinking of you who are living alone and in a quarantine… Cos wow… Turns out you can have too much “me-time”!

-Therese

I’m still learning

I once saw this saying: “You will get there. But right now you are here. (and here is wonderful)”

I liked it, saved it and never did anything to it. Until I visited the US last week when this saying came back to me. And I love it even more this time around!

Being in the US, I only had internet when connected to WiFi. Which made me so so stressed in the beginning. I’m not gonna lie, I automatically looked at my phone 110 times just by old habits, and it also took me some time to relax not being online.

But what it thought me was the importance of being present right here, right now. It made me realise how much time I spend on my phone or even just waiting for things in general. Why waist so much time waiting for what’s coming, when you can enjoy and make the best of what’s here right now?

After a few days I lowered my shoulders and started to breath normally again! It felt great!

I’m the kind of person who love to plan things, I’m a big dreamer, always have something to look forward to. Which is great! But I wish I was (and will try to be) better at enjoying the time I’m in right now. Or being more present when with my loved ones. Also when dreaming or planning I always want things to happen right now, preferably yesterday. I need to learn how to be more patient. Only this way I can look back and say “Yeah, I remember that moment!”

– Therese

Bye 19!

Hei!

Det er årets siste dag, og som jeg har gledet meg til det! Ikke for selve feiringen i kveld. Den blir stille og rolig. Men til å kunne sette punktum på ett utfordrende år, det skal bli godt!

2019 ble året jeg flyttet fra UK til Norge. Jeg sa opp jobben i ett firma hvor jeg hadde jobbet i 14 år. Jeg startet en ny hverdag, med ny jobb. Nesten kjøpte ny bolig. Mistet 2 av mine aller nærmeste og kjæreste. Jeg reiste mye, prioriterte meg selv og familie. 2019 ble planleggings-fasen, året hvor ting ble forandret. Alt snudd på hodet og (forhåpentlig) nå lagt klart for året som kommer.

Ikke i ett sekund har jeg angret på det å forlate H&M. Det var riktig for meg, når jeg gjorde det.

Jeg har derimot angret på å forlate UK, da hjertet mitt fortsatt ligger igjen der. Men jeg har en ny hverdag nå. Med en sterkere og sunnere livskvalitet. Det er viktig det.

Savnet etter 2 (for meg) viktige personer er fortsatt stort. Bestemor en av disse. Hun var en fighter, på godt og vondt, og det vil jeg også være. Så jeg skal fortsette og jobbe for de mål jeg setter meg. Uansett hvor mye du prøver å hindre meg!

Jeg ser frem til de nye forandringene som kommer i 2020. Det å ha en sunnere hverdag, både fysisk og psykisk. Bedre livskvalitet, riktige prioriteringer og flere kortsiktige mål. Jeg kommer til å prioritere de mennesker som jeg har sett være genuine, mennesker som vil meg godt, og som jeg vil godt tilbake. Tiden hvor jeg ga alt, uten å få noe tilbake, er forbi.

Jeg er motivert, jeg er klar! Bring on 2020!

Takk for i år. Håper vi ses igjen neste år.

-Therese

Glad på utsiden, trist inni

«I år skal vi feire bursdagen vår på Larkollen» -sa du. Men innerst inne visste nok både du og jeg at sannsynligheten for at dette skulle skje var minimal… Du var allerede blitt så svak, og kroppen hadde begynt å stenge av. Men det ville vi ikke si! Vi smilte, nikket og drømte om feiring med familien ved sjøen…

Nå er det juli og her sitter jeg…

Juli er jo bursdags-mnd. vår, Bestemor og meg. I dag skulle du fylt 85år, og vi skulle feire deg. Om fire dager skulle du ringe meg… Du ville ringt tidlig på dagen og du ville sagt noe sånt som «I dag er det din tur til å feire bursdag…»

Jeg har en fantastisk familie som i dag møtes for fest på Larkollen. Vi skal heve glasset og skåle for deg! Det var jo dette du ønsket deg.

Jeg skal smile og le for å hedre deg, men inni er jeg lei meg. «Besta, jeg savner deg. Kan du ikke bare ringe meg?!»

-Therese

Hvorfor?

Jeg har så mye å si til deg. Så mange spørsmål og tanker. Jeg har like lyst til å kjefte som jeg vil klemme. Lenge kan jeg mase om at vi må finne tid til å snakke. Du vet… En ordentlig snakk.Og du lytter, vi møtes… Men så fryser alt. Jeg blir stum og får ikke frem ett ord. Det er som om alt jeg har bygd opp bare blir sugd ut av meg og forsvinner opp i løse luften. Det er ikke lenger viktig. For nå har jeg jo deg.

Du drar igjen, og i hodet på meg faller sekken med tanker og samtaler som burde vært holdt. Igjen har jeg masse å si, men du er ikke her for å lytte.

Hvorfor er det sånn? Hvorfor kan jeg ikke bare si hva jeg vil si? Hvorfor vil jeg ikke si det og hvorfor skjer det hver gang? Hvorfor blir det ikke viktig så lenge du er her?

– Therese

Jeg har så mye å fortelle deg…

…Men ingenting jeg kan si høyt eller dele offentlig akkurat nå

180516 - Therese Nygård - _MAV4642

Jeg har sagt jeg skal være ærlig her inne, ikke lage en rosa blogg-boble som så mange gjør. Men samtidig må jeg passe på hva jeg deler og eventuelt ikke deler.

Akkurat nå har jeg utrolig mye å si, men ingenting jeg kan dele. Så for denne gang må det bli med dette. Frustrerende? Ja, helt klart…! En dag skal det deles. Bare ikke akkurat nå.

– Therese