UK + Sadness = Gym

I can tell I’m getting closer to my “1 year living in Norway anniversary” by the sadness I feel. I miss London like crazy, and missing my heart even more!

It’s hard to explain, cos I still think my decision of moving back was the right one. And life in Norway is so much better than life in London. But I still feel like I left a huge part of me, in the UK. Hence my sadness…

Like most things, I know this sadness will pass. And being sad is really just a waist of time. But while feeling down I’m super happy I have my gym to go to!

If I didn’t have gym as my distraction I would probably be home feeling sorry for myself, right now! (Let’s be real) Gym is the best distraction, the best mood booster out there. Do you know what I’m talking about? Of course you do!

…and if you don’t: Next time you’re feeling down, go for a walk. Run, swim, go to the gym. Any activity will make your body happy and mind distracted! It works! With a 100% guarantee

– Therese

T for teater

Pantomime er en av mine favoritt tradisjoner i England. En tradisjon jeg fort tok til meg når jeg flyttet hit. En pantomime er en musikal komedie, rettet mot familier, og spilles (for det meste) i hele jule/nyttårs-tiden.

Her er det altså tradisjon at man tar med familien på teater i julen. Noe jeg synes er utrolig hyggelig! Ikke bare er det gøy å gå i teater, men jeg liker at de setter av tid til dette. Finner tid i jule-rushet til å gjøre noe sammen, tilbringe tid sammen og å le sammen! Jeg tror det er kjempe viktig for enhver familie. Og til den stakkar mann som må ende opp med meg en dag: Dette er en tradisjon vi skal føre! (Nå er du advart…)

The Palladium Theatre

I år som i de senere år, hadde jeg planer om panto. Det gikk riktig nok ikke helt for seg slik vi hadde planlagt det, men jeg må si jeg er heldig som har venner som støtter meg og som drar meg med på all verdens ting! Denne gangen til ett helt spesielt teater: The Palladium teater!

Den forrige jobben jeg hadde i London hadde nemlig kontorer på andre siden av gata for dette bygget. Så jeg har ofte sittet i møter og tittet ned på menneskene som gikk inn og ut av dette teateret. Jeg har til og med sett Charles, prinsen av Wales, gå inn her! Og i dag var det min tur.

Kjempe gøy med pantomime, kjempe spennende med ett så fint teater, og litt rart å være tilbake her hvor jeg har gått så mange ganger før…

Alt i alt, en kjempe fin dag i London.

Nå vil jeg gjerne vite hva du tenker! Og om du tar med familien din på slike ting i julen? Hvis ikke, hvorfor ikke? Har du vært på panto? Og hvilken var din favoritt?

-Therese

En liten London-hemmelighet..

I går tittet jeg innom en (for meg) tidligere skjult perle. En jeg ikke kan la vær å fortelle deg om! Så her kommer en liten reise-oppdatering, i hovedsak bilder, fra gårdagens besøk til Petersham Nurseries i Richmond:

Butikk med interiør og julepynt, gjør Therese-hjertet glad! Og lommeboken bittelitt tynnere…
Hagesenter med alt man skulle trenge til hagen, og litt til…
“…Nope. Still no green fingers!”
Her har Plantasjen mye å lære…
‘Lukket for privat selskap’ – Jeg skulle så gjerne se det var mitt selskap
Ett virkelig hagesenter har en kafé med en inngang som denne!

Dette hagesenteret er mitt nye lille hemmelige, men ikke egentlig hemmelig, univers! Stedet var nemlig for min del fullt av inspirasjon. Og bildene kan absolutt ikke gjenspeile den stemningen, roen og det utvalget de hadde å tilby. Absolutt ett sted jeg anbefaler å besøke om du er i Richmond området!

Jeg kommer tilbake. For dette stedet må jeg oppleve på sommerstid også!

-Therese

Kjære London,

Du gjør det vanskelig for meg å forlate deg, når du er så vakker i rosa…

Det er ikke mye som minner om februar i London om dagen. Ihvertfall ikke den februar jeg kjenner fra Norge… Solen skinner og man vet aldri hva man skal ha på seg, for uansett hva man tar på så blir det feil. For varmt, litt kaldt, vått?

London + Hjem = Sant

Det er ganske tydelig for meg at London er mitt: HJEM (Humor på sitt beste der altså…)

Vi har hatt noen fantastiske solskinnsdager de siste par ukene, men nå har regnet meldt sin ankomst. Typisk det, akkurat nå når søster’n kommer… Jeg tror ikke hun har opplevd sol i London! Det er helt krise… Så har du litt ekstra solskinn, så send det gjerne vår vei i helgen!

Og DER innså jeg akkurat at jeg har hatt mitt aller første blogginnlegg om været… *skammer meg* Men sol + rosa… Det måtte til!

-Therese

Fotball VM

Nei, det er ikke fotball VM eller lange dager på jobb som gjør at det er stille fra meg her inne. Det er sol, grønt gress og denne boken som gjør at sosiale medier får en litt lavere prioritet!

sommer

Jeg er 3 kapitler ut og kan allerede si at dette er en bok anbefalt å lese! Nesten så jeg gruer meg til hva som kommer, for denne boken kan jeg allerede si vil røre meg. Boken er basert på virkelige hendelser, opplevd av barn i det engelske omsorgs systemet. Eller mangel på system… La oss bare håpe at jeg klarer å holde på tårene!

Når det er sagt, så spiller England i kveld, og patrioten i meg heier i hvitt og rødt i dag! I går var det grønn, gul og blå for alle penga. Lørdag er jeg rød og grønn… Det er lov å heie på fler enn en! Til slutt håper jeg på en kamp mellom Brasil og Portugal. Who’s with me?! Do you even care?

–  Therese

 

Alene igjen…

IMG_2828

Jeg må ha verdens beste kusine, som spontant sist søndag bestemte seg for å komme på besøk, og som fire dager senere sto på Heathrow! Vi har hatt en godt etterlengtet jente-helg med masse latter og morro. Hverdagen i London er gjerne hektisk og man innser ofte ikke at dagene går, før de har gått. Jeg tilbringer mye av tiden min på jobb eller alene hjemme i leiligheten min. Det var derfor ekstra godt å ha en langhelg borte fra alt ansvar, og med godt selskap.

Viktoria var klar på at hun var på ferie når hun besøkte meg, og den tanken valgte jeg å bli med på fra første stund! Vi har kost oss med alt mulig godt å drikke/spise, vi har ramlet innom ett museum vi ikke visste eksisterte, utforsket en av Londons grønne innendørs oaser, sett fortball VM på pub, og så mye mer!  Eneste minus?

Den stille følelsen når besøket har dratt, og man kommer hjem til tom leilighet. Plutselig føles London som den storbyen den er, og min leilighet så veldig liten…

2

Det er rart, for jeg er jo veldig fornøyd med leiligheten. Føler meg som hjemme her og er stolt av hva jeg har fått til. Men en ting forandres aldri, uansett hvor i UK jeg bor eller hvor glad jeg er for å bo her… Følelsen av når familie eller venner reiser hjem igjen etter å ha vært på besøk… Den følelsen er KJIP!

Heldigvis vet jeg, at i morgen er jeg tilbake til normalen. 5am vekkeklokke og alt for mange emails. Da har jeg ikke tid til å føle meg alene!

God natt, Therese

Jeg flytter til London!

Om du ikke kjenner meg fra før, lurer du kanskje på hva jeg gjør i London. Hvorfor jeg bor her, og hvordan det er å bo her. Jeg skal fortelle deg alt du lurer på, og litt til! Men for å gi ett riktig bilde av mitt liv i London må jeg begynne med begynnelsen. Hvorfor flyttet jeg hit?

30725212_10160178094500043_2252620648350399579_n

Nå er det over 7 år siden jeg for første gang fortalte vennene mine at jeg skulle flytte til London. 7 år siden jeg gjorde det jeg så lenge hadde drømt om, men som jeg ikke hadde trodd at jeg kunne gjøre. Det å bo utenlands var noe «alle andre» gjorde. De tøffe og de med stor selvtillit gjorde det. Jeg var bare Therese. Hu helt vanlige. Så ikke på meg selv som verken tøff eller full av selvtillit. Men av like vel var det noe som sa til meg at jeg skulle flytte til London.

Jeg hadde aldri vært i London når jeg tok avgjørelsen på at jeg ville flytte hit. Men jeg hadde sett mye av byen gjennom film, TV og skoleprosjekter. Alt engelsk virket så sjarmerende!

Nøyaktig hva det var som fikk meg til å ta denne avgjørelsen er ikke godt å si… Noen dager tror jeg det var menneskene rundt meg som hadde størst påvirkning, andre dager tror jeg det var drømmen om «noe mer».  Uansett hva det var, endte jeg med å selge bilen og leiligheten min i Moss, si opp jobben og pakke ned alt av eiendeler. Jeg skulle flytte til en by jeg aldri hadde besøkt! En by så mye større enn den jeg kom fra, og en by hvor jeg ikke kjente noen. Det eneste jeg kjente var jobben min, og jeg var ellers helt ok i Engelsk.

30709145_10160178094325043_3189917911216815474_n

Det høres kanskje ut som om jeg våknet en dag, og bare hadde bestemt meg for noe helt ut av det blå. Det var ikke helt sånn. Du skal vite at fra da jeg først fikk ideen om å flytte, og frem til da jeg flyttet, gikk det hele 12 mnd.! Etter hvert som du blir kjent med meg skal du se at jeg sjeldent tar store avgjørelser uten å tenke meg om både 1 og 15 ganger.

Men uansett hvor spennende, skummelt og crazy det kunne føles å skulle flytte utenlands på egenhånd, føltes dette riktig for meg. Og DET er hvorfor jeg flyttet hit!

– Therese